Sombrero

En sombrero er en stor og rund meksikansk hatt som er laget av strå. Bremmen er bøyd oppover, og kronen på hatten er ofte spiss. Sombreroen har en åpenbar funksjon, og det er å skygge så mye som mulig for solen. En sombrero var et vanlig hodeplagg for gjetere og bønder i Sør-Amerika og Mellom-Amerika under den spanske koloniseringen. Solen ble for sterk og heftig for mange av europeerne, derfor brukte de en stor sombrero som skygger for solen både i ansiktet og over skuldrene og nakken. Navnet sombrero kommer fra det spanske ordet “sombra”, som betyr skygge. På spansk brukes betegnelsen for alle hatter, ikke bare denne typen sombrero som vi kjenner. Vi kaller det også for meksikanerhatt. I Mexico kalles denne typen hatt for “sombrero charro”, fordi de meksikanske cowboyene er kjent for å ha på seg den store sombreroen.

En sombrero har både praktiske og estetiske funksjoner. Først og fremst skal sombreroen skygge for solen. Noen sombreroer i Mexico har en brem som er opptil 60-70 centimeter brede, noe som gjør at sombreroen skygger for solen både i ansiktet og på skuldrene og i nakken. Når de blir så store, har de gjerne en snor som du kan knyte under haka. Det hindrer sombreroen i å vingle for mye på hodet. Etter hvert ble sombreroen brukt av kveggjeterne i Mexico, som senere ble inspirasjonen til den amerikanske cowboyhatten. Sombreroen var så stor at den både skygget for solen, men man kunne også ri gjennom kratt og busker og samtidig beskytte seg selv bak den store hatten. Smart!